To lead a better life, I need my love to be there, sa LiseLise LotteLise og forlot mann og barn. Hun haiket til nord Korea og dykket etter blekksprut sammen med lokale damer. Fuck brie, rechefort og edamer, sa hun og tok fullstendig avstand fra meieriprodukter.
-Nå har jeg ikke lenger angst, sa hun og slukte dagens fangst. Fuck renter og medikamenter. Nå starter jeg et villmarkssenter for foreldreløse jenter. Nå var jeg lur. Vent her, jeg tror jeg går ut en tur, forklarte hun til damene.
Hun kom aldri tilbake. Istedet gikk hun helt til kysten av Sibir, der hun lærte seg å flette brede kurver til å ha krabber i. En dag ble hun lei, og hektet seg fast i en japansk hvalfangstbåt som lå til kai, og neste morgen var hun langt til havs.
-Nå kan jeg endelig slappe av. Fuck arbeidstilsynet og NAV. Nå er det ingen som kjenner meg, bare tunfisk, plangton ørret og skrei. Nå kan jeg juge og si jeg heter Hilde. Hun kikket ned på sitt eget speilbilde.
Hei Hilde Liselotte muslingers møy. Jeg skal bygge og bo i et lystfartøy. Jeg skal synge min sang under soloppgang og nyte en is, det er solgangsbris. jeg kaster mine klær blant holmer og skjær blant toner og lydløse ord. Før så æ på båtan fra brygga, nå er det æ som ror! Her i trebåten min har æ heile livet mitt med. så æ kan ikkje bærre legg åran inn og la mæ drive i land et sted.
Mer fikk hun ikke sagt før et russiskt hangarskip flasket henne opp, og fraktet henne til den svenske ambasaden i Vietnam. Derfra ble hun fraktet hjem.
Hun la seg inntil mannen som hadde sovnet og hvisket han i øret gjennom flasketuten;
Here. making each day of the year. Changing my life with the wave of her hand. Nobody can deny that thers something there.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar