Vil du ende opp som Joffe, Darah?

Dypp armen nå, Darah. Du er dame i mårra, og må gjennom dette, som alle på din alder. Klager du, Darah blir du ikke gift, og tennene dine kommer til å råtne og bli sandfarget som kamelen Joffe som står tjoret utenfor. Vil du ende opp som Joffe, Dara? Ikke det? Så hold kjeft og dypp!

selvfølgelighet og fornøyelse

"Durumhvete skal aldri inngå i mitt kosthold. Jeg fordømmer deg fra min fordøyelse med den største selvfølgelighet og fornøyelse"

"Kutt!"

"Ja, var det bra? Funka det? Ikke for mye phatos?"

"Nei, det var fint. Takk"

Bevis sier du

jonas falsk, nei den er ekte falsk nei den er ekte bevis sier du nei sier pelle.

Hvilken lykkestund!

Hissen står stille, ta deg en pille og lat som du er i en kruspersille, med mikrobasiller, og kalsium som triller forbi og Gud hvilken lykkestund!

(Morgenstund, er tull i grunn)

Fake it, Heidi, fake it!

"Indexen samsvarer ikke med rapporten du sendte på mail!" skrek Johannes, og kastet spaden i sandkassa. Tine begynnte så smått å skjelve på underleppa, og brast etter noen sekunder ut i krampegråt. "Begynn å grin, a!" Johannes satte seg på fanget til Heidi som pleide late som hun hadde parykk ved å presse håndflata mot hodet og ta hånden fort opp og ned, slik at tilskuerne skulle bli imponert over naturtro tupe.

Pussig valg av lokale

Ved Laho-rismarken i nordthailand, stod hun på en av heiene og skreik over søkket til meg og to nederlendere.

Jeg var sikker på at hun skulle melde fra til oss på den andre siden at bunaden hun skulle sy hadde blitt ferdig, og at hun omsider kom i Guinnes rekordbok for å ha laget verdens største bunad og stilt den ut i en kirke i Grimstad. (Noe som var et pussig valg av lokale ettersom bunaden var sydd i nordthailand, nesten i Burma.) Hun sa bare at vi måtte unngå de sinte elefantene som hadde laget søkk i bambusskogen like før vi kom. Jeg så ikke snurten av noen kjempebunad, og ble skuffa. Det hjalp ikke akkurat at vi måtte skifte retning og heller vasse opp en av bekkene. Jeg hadde likt å se en hissig elefantflokk, men i stedet fikk jeg en igle på leggen. Jeg bare tok den bort med hånda jeg, men riktig etikette hadde visst vært å brenne den av. Jeg skreik over søkket at hun skulle unngå elven, for det er ulekkert å ha igle på leggen. Heller elefant på stien , enn igle på leggen, vettu.

Typisk Fantejokke

Andesfjellene i Mai er et syn Beate OrakelMare ikke visse å verdsette, så Fantejokke fiksa det sånn at brillene ble dobbelteksponert med bilde av nettopp dette. "Verdsett!" sa han og venta på at rulleteksten skulle ta slutt.

Mitt tro håp og kjærlighet

Flisekompagniet, Champagneria og Elloskatalogen er det fineste jeg vet, Lottelise. Det er mitt tro, håp, og kjærlighet, vet du ærlighet varer lengst, men av og til må man juge også. Men det er ikke tid for det i dag, Lise Lise Lottelise.

Ps: Husk å ta posten in, ikke ta på noe, særlig ikke i stua. Bare la plantene dø, du.

XX

Da Fredrikke fylte 16

Vi vet alle at Fredrikke ikke var som andre glade gjennomsnittlige nobelsbarn født på nobelsinstituttet i i Sødertelje, men at pappaen var overlege på veterinærskolen i Malmø, og hadde spesialisert seg på øre nese hals regionen hos leppebjørn som har vært buret inne i trange bur i Kina siden 80 tallet.

Med en gang Fredrikke fyllte 16, dro hun rett til Gou Zhouan med farens velsignelse og plasserte bjørnene i ulike kategorier, for å holde orden i regnskapet: Til venstre plasserte hun de bjørnene hun mente ikke egnet seg på den årlige kalenderutgivelsen av "Lovebears Gou Zhouan"". Til høyre plasserte hun modellbjørnene, de med fotogenitet til de tusen. I midten var Gud og hvermannsbjørnene med kommunegrå pels, og hakesøkk med innoverschvung under leppa.

De andre nobelsbarna måtte nøye seg med svarthvittfotografier av Gud og hvermannsbjørnene, og fikk aldri sett "Lovebears Gou Zhouan". Akkurat dette gjorde at Fredrikke sovnet med smilehull i ansiktet hver eneste natt.

kinesisk balansete

hyl og hyl og hyl og hyl og hyllebærsaft. Nydelig. Har du plukka det selv? Å nei, du skulle bare visst hva vi egentlig drakk. Ikke kinesisk balansete akkurat, Minniboy.

brynjar helle. strengt tatt

rynet molvig brynjar helle bust mustsang sesong 4 av frost brent av fiskesscenen tau blir kasta fra brygge i sakte sakte filmmarathon beduin hanui hanoi the philipinos have sol eller corona ja takk. smaker ikke forskjell jeg. strengt tatt.

Småpippor och julklaps

Camilla Camilla...hva tenker du på? Jeg tenker i alle fall ikke på jazz. Særlig ikke på gladjazz, noe jeg ikke liker. Nei, jeg liker at de som synger har levd litt. Dom skal vera lite grøv i røsten. Och inte om høsten, tycker inte om høst, fast vintern ska komma , och det kan va rett så mysigt! Jag skal ha 4 fønster med småpippor och julklaps, och sen, når farbror Melke vill hem forstås, da e jag der. Gje inte upp. Aldri skal jag sluta elska dig. Kram. Puss och kram. Camilla

Produktiviteten selv.

Grimstad. Det skjer i Grimstad. I slutten av mai. Verdens største bunad skal endelig stilles ut! Jeg husker det som om det var i går at Kristin sto på berget og skrek over til meg. Hun skrek ikke at vi måtte gå en annen vei, på grunn av de sinte elefantene i området, men at hun hadde sydd verdens største bunad sammen med 4 venner. Bunaden var så stor, Karl Johen, at det måtte en kran til for å holde den oppe bak jentene på det berget, og enda så var det bare halve nasjonaldrakten som var synlig. Hun har alltid vært så produktiv, Kristin.

Tyrkisk vann

Kanskje ser du ikke lenger enn til Svolvær, Karl Johan. Grønt vann er det og. Åh Karl Johan, jeg som alltid trodde det het "tyrkisk" når vannet var sånn grønnfarge, også var det "turkist" det het. Ikke hat meg fordet om, Karl Johan!

Susanna elsket det

Hvilken av disse var finest synes du? Den med kunstig befruktning, eller den med flora og fauna beskrevet ned til hver minste detalj? Susanna var usikker, og prøvde å få øyekontakt med Mikke, som rødmet av skam. Kom nå. La oss gå. Pappaen til Susanna røsket henne i armen, slik at kulen som lå på toppen falt av krona og deiset ned i bakken, så Susanna begynnte å gråte. Pappaen måtte tørke det opp. Mikke kastet seg ned på bakken og hylte hysterisk, for krokan var hans absolutte favorittkule. Pappaen himlet oppgitt med øynene og lot det hele stå til.

Etterpå måtte Mikke og Susanna dele på å sitte i barnesetet, noe Mikke synes var helt OK, for han følte seg som et egg i en kartong når han måtte sitte i barnesetet. Susanna elsket det, og hadde det vært opp til henne, hadde hun festet setet til kroppen permanent med gaffateip.

Alle kan ta seg råd til det.

Hun satt ved siden av meg med armene og beina krysset, mens rommet ble fyllt av barneskrik. Hun registrerte at konfyren var i ferd med å velte over den ene ungen hun ikke kunne navnet på, men holdt kjeft for hun var mer enn opptatt av å lansere den mest geniale ideen siden mennesket fant ut at det var fint å fylle dyretarm med kjøttfarse og la det trekke i varmt vann.

"Hvorfor er pølsebrødene alt for små til pølsene, som alltid stikker ut på begge sider? Det er som om pølsebrødene kun er laget for grillpølser, for de er betydelig kortere enn wienerpølser. Hvis jeg fikk være kulturminister for en dag ville jeg ha lansert pølsebrød for wienerpølser, altså wienerbrød med ekstra langt brød med bøyd scvung, slik at hver bit man tar av pølsen, vil være en god pølsebit. De vil selvsagt være litt dyrere enn vanlig pølsebrød, men alle kan ta seg råd til det."

Kjære, stopp litt opp.

Her i trebåten min har jeg hele livet mitt med. Jeg tenker stoppe ved Mjåna og huke tak i a Mariann, for hun har den ekle tralla fremdeles. Sånn er hun Mariann. Besatt av denne tralla, jeg vil ikke at det skal være sånn. Det vil ingen. Mariann kjære, stopp litt opp. Må det være sånn? Huk tak i fletta di, Mariann og røsk litt, slik at blodsirkulasjonen under hårrøttene settes i sving og det blir hjul på kjærra igjen, for sånn kan vi simpelthen ikke ha det.

Velkommen

Å ja! Gud så flaut. Nei dette var vel litt pinlig, Jeg trodde festen var her jeg! Døra sto jo oppe, også var det så livlig musikk i gangen og så tok jeg det liksom bare for gitt! Syns det var no rart da jeg gikk i gangen, hvor er alle skone, liksom! Men jaja, jeg er vel den første da! Haha! Ehhh.... ja, jeg kan jo det. Hvorfor ikke? Kristine. Hei. hyggelig. Albert? Hei. Ja, takk hvis du har nok? Vil ikke ta drikken din. Sikker? Takk.

Anne. Det er jenta si, det.

Alltid skal Kanjii tråkke på påskeegget. Det er bare så jævlig typisk han. Stakkars Sussanne-Charlotte som hadde kjøpt egget til typen på Gardermoen samme dag, og tok det med på konserten. Det var riktignok trangt om plassene, men å regelrett mose egget med fotsålen fordi han ikke hadde huska øreproppene er rett fram ulekkert og lite tiltrekkende. Det er særdeles urovekkende og demoraliserende. Anne løp til nærmeste narvesen og kjøpte en japp til han for at hun skulle roe egga. Det hjalp. God bless Anne.

Tilbakemelding

Blåhettespor og togspor flettes sammen som en tråd? Flere knagger å holde seg i. Besittelse av lyttefrihet . Hovedperson.Tydeligere. Tydelig fortellerdistanse. Trenger et fastere pungt.

Oppmerksomhet!

Oppmerksomhet! Jeg planlegger å dra til syden med søsteren min. Men jeg er egentlig et storbymenneske.

Oppmerksomhet! Jeg møtte en veninne av meg jeg ikke har snakket med på tre år i går.

Oppmerksomhet! Jeg vurderte bytte logo til en propell, men det funka ikke.

Det er sikkert plass til deg her.

Kjente du han?

Kan aldri verden huske hva han het. Det er forskjellen. Oppmerksomhet. Hva mer? Blåklokker kanskje?

Hold deg til stien

Klarer ikke se ansiktet hans. Dette er bare irriterende. Men har du legogarasje? Jeg hadde legopolitistasjon. Der er det andre sporet.

Blåhette hadde glemt at hun skulle holde seg til stien. En dag ringte bestemoren og sa hun hadde blitt syk. Ja, da kan jeg gå i skogen å leke, tenkte blåhette.

Hva plukket hun? Løvetann? Hva mer? Hvitveis og blåveis. Skal hvitveis på samme sted som oss? Hvem bodde der?

Bestemor!

Der er det andre sporet.

Pendler du fra Drammen?

Oppmerksomhet! Skal jeg fortelle dere en liten historie? Det er en ganske heftig tur egentlig. Kan aldri verden huske hva han het.

Det er forskjellen. Oppmerksomhet. Hva mer? Blåklokker kanskje?

Der er det andre sporet. Blåhette tok hetta på for det regnet litt. Og da hun gikk der, så sang hun.

Kan du ikke fortelle resten av blåhette eventyret?

Jeg bor jo i Drammen. Pendler du fra Drammen til oslo? Jeg husker ikke hva du heter, jeg beklager. Ja, vi snakkes da. Det gjør vi helt sikkert.

Kjente du han? Han jobbet her for et par år siden.

Kan aldri verden huske hva han het.

Hilton Bombay. Ikke Kløfta

Bombay er ikke akkurat Kløfta, Karl Johan. Karl Johan, jeg tenker på deg hver dag. Når jeg drikker sjokoladelatte og når jeg drysser safran over munnvannet.

Jeg vet at du hilser til Hiltonhotellet når du kjører forbi i drosjebilen, akkurat som når de lokale hilser på apeguden i rundkjøringen mens de slipper rattet og lukker øynene og lar apeguden styre det hellige trafikkaoset.

Et lite stykke Kløfta på Hilton i Bombay. Ikke på Kløfta, Norge. I Bombay, India. Stor forskjell på Kløfta og Bombay, Karl Johan. Stor forskjell. Bortsett fra at jeg er der da. Et lite stykke Hilton på Hilton Bombay.