Historien om tante Stine

Nå gidder jeg ikke mer, sa tante Stine og hoppet nedi brønnen hjemme på Årvold. Årene gikk og hun utviklet etterhvert gjeller og fiskeøyne. Etter 78 år skulle kommunen bygge en drabantby der hvor brønnen stod og de murte den inne. Men tante Stine visste råd. Hun smatt inn i rørsystemet til det ene borettslaget og levde videre der. Om nettene pleide hun å åle seg opp gjennom toalettene i leilighetene og sjele mat fra de som bodde der. En dag da hun stod i en leilighet og spiste restene etter en middag ble hun oppdaget. De fanget henne i en søppelsekk og solgte henne til akvariet i bergen der hun ble en voldsom turistattraksjon. Folk kom strømmende fra Taiwan og Nederland for å se på den nye arten.

Onkel Arne kom også, og tante stine så på han gjennom glasset med tårer i øynene. Da ropte tante stine gjennom glassvinduet:

Arne my love tilgi meg

kaffekopp og bestikk

mandag til mandagsdynamikk

tallerken bestikk og kaffekopp

eddikvann og gjeller

tiden kommer tiden glemt

lunger, øyne huden gjemt

skje og gaffel, søndagskaraffel

salamanderegg og mygglarver

algevann og froskelår

tiden leger alle sår

Arne så på en jente han en gang kjente. Han tok en stol og knuste akvariummet så alle besøkende ble skyldt vekk i en bølge. Han puttet tante Stine i en Kiwipose og kjørte til havna og kastet henne i havet.

Han ristet på hodet. - Å mure inne nye arter. Respektløst. Han satte seg i bilen og kjørt hjem til Årvold der han dekket på bordet og spiste bali kyllinggryte med kesam og opphakket vårløk.