Pussig valg av lokale

Ved Laho-rismarken i nordthailand, stod hun på en av heiene og skreik over søkket til meg og to nederlendere.

Jeg var sikker på at hun skulle melde fra til oss på den andre siden at bunaden hun skulle sy hadde blitt ferdig, og at hun omsider kom i Guinnes rekordbok for å ha laget verdens største bunad og stilt den ut i en kirke i Grimstad. (Noe som var et pussig valg av lokale ettersom bunaden var sydd i nordthailand, nesten i Burma.) Hun sa bare at vi måtte unngå de sinte elefantene som hadde laget søkk i bambusskogen like før vi kom. Jeg så ikke snurten av noen kjempebunad, og ble skuffa. Det hjalp ikke akkurat at vi måtte skifte retning og heller vasse opp en av bekkene. Jeg hadde likt å se en hissig elefantflokk, men i stedet fikk jeg en igle på leggen. Jeg bare tok den bort med hånda jeg, men riktig etikette hadde visst vært å brenne den av. Jeg skreik over søkket at hun skulle unngå elven, for det er ulekkert å ha igle på leggen. Heller elefant på stien , enn igle på leggen, vettu.