Kjære, stopp litt opp.

Her i trebåten min har jeg hele livet mitt med. Jeg tenker stoppe ved Mjåna og huke tak i a Mariann, for hun har den ekle tralla fremdeles. Sånn er hun Mariann. Besatt av denne tralla, jeg vil ikke at det skal være sånn. Det vil ingen. Mariann kjære, stopp litt opp. Må det være sånn? Huk tak i fletta di, Mariann og røsk litt, slik at blodsirkulasjonen under hårrøttene settes i sving og det blir hjul på kjærra igjen, for sånn kan vi simpelthen ikke ha det.