Erotikk og retorikk

Erotikk og retorikk er to sider av samme sak. Er du glamourmodell for eksempel, kan det være svært lurt å ha retorikkens begreper skrevet bak øret. Det er nyttig å trekke fram når du skal overbevise noen om å produsere din musikkvideo, eller sette i gang en photoshoot for å booze opp portoføljen. Grunnlaget for retorikken ble fundamentert i antikken, retorikkens gullalder. De 5 fasene (senere 7) ble beskrevet i den romerske prosaisten Ciceros i hans verk ”De inventione”. De syv forarbeidsfasene består av begreper som omtaler elementene som skal til for å kunne igangsette og formidle et budskap på en god retorisk måte.

Den retoriske disposisjonen i fase 3 "Disponere" (”disposito”) er slik:

Innledning (Exordium) Talerens mål i denne fasen er å skape interesse blant mottakerene. Avsender ønsker å oppnå velvilje og troverdighet, samt antyde temaet på en hensiktsmessig måte. ”Dette er Herrens ord som kom til…” skriver profetene i det gamle testamentet. Sympati kan taleren oppnå ved å påpeke egne mangler og på den måten menskeliggjøre seg selv. "Jeg er bare en enkel glamourmodell…" Det er mange språklige triks, det beste er å være mest mulig selg selv, for å oppnå størst mulig troverdighet.

Bakgrunn (Narratio) I denne fasen gir avsenderen en saksfremstilling av temaet. Dette er viktig for å få alle mottakerene like opplyste om temaet uansett forkunnskaper, samt etablere en kontekst rundt temaet vedkommende skal opplyse om. Kort, klar og troverdig. Den romerske retorikeren Marcus Fabius Quentillian mente disse tre kravene var gjeldene for hele talerens budskap. Aristoteles mente det var umulig å forkorte en saksfremstilling. (En klar saksfremstilling er viktig dersom du som glamourmodell vil sikre deg at regissøren gjør det DU ønsker under produksjonen av en musikkvideo.)

Oversikt (Partitio) Her etableres det en oversikt over hva avsender skal formidle, og i hvilken rekkefølge. Det kan være viktig å skape en god oversikt, særlig ved lengre utredninger. Det kan også ha en viktig kommunikativ funksjon ettersom det inngir tillit og skaper velvilje siden taleren uttrykker at han vet hvor han vil, og kan sitt stoff. Quintilian sammenlignet Partitio med milesteinene langs en landevei. Når mottakerene kjenner dem igjen i talen , blir det som en oppmuntring, og lytterne holder seg oppvakte. Partitio kan også sammenlignes med undertitlene i avisartikler og innholdsfortegnelser.

Tese/forslag/budskap (Propositio) Her presanterer taleren selve tesen, altså hovedbudskapet.

Argumenter (Argumentatio) Etter at hovedbudskapet er formidlet, og temates omstendigheter representert, er det tid for å argumentere for sin sak. Her er det viktig å bevise egne påstander (probatio). Viktig å ikke kalle fram for mye pathos i argumentasjonen. (Glamourmodeller anbefales å ikke bruke kroppen for å overbevise i denne fasen) På gresk brukte de ordet ”pistis” om argumentasjonen, som betyr både ”tillit”, ”overtyding”, og ”bevismidel”.

Motargument (Refutatio, confutatio) I denne fasen avvises eventuelle motstanderes påstander.

Avslutning (Peroratio) Avslutningen er ikke mindre viktig enn innledningen. Det kan være lurt med en påminnelse der taleren minner tilhørerene på hva han har sagt. Taleren kan gjerne gjenta de viktigste pungtene både en og to ganger. Taleren oppnår troverdighet dersom han påminner lytterne at han mente det han sa, og at han igjen har orden på sakene. Det er viktig å reaktivere ”ethos”, som i innledningen. Taleren skal også fremheve alt som går i hans favør, og minimalisere motstanderens argumenter. Avslutningsvis kan det også være lurt å appellere til følelsene gjennom pathos. På den måten sitter lytterne igjen oppspilte og glødende.

Konklusjon (conclusio) Sammendrag, hovedbudskap oppsumeres.