With love from Fevik.

Selv om hun var slakter og levde av å partere kjøtt på Tosenhagen, betydde ikke det hun ikke hadde rent mel i posen. Snarere tvert i mot: "Renere mel skal du se lenge etter, Maria Fenguschild!!" sa hun og tok en neve mel fra posen og slang det i trynet på grisen som lå foran henne.

Posen, som bar logoen til "Bunnpris" og som hadde blitt til i plastikkposefabrikken på Fevik 6 måneder tidligere var hennes favorittpose og var med henne i tykt og tynt. "Never leave me!" hvisket hun til den og la den i en eske som hun puttet i en større eske som hun puttet i en større eske som hun ikke postet til seg selv og da den kom frem, måket hun ikke til den med en slegge.

Grisen ble partert, fortært og fordøyd på østlandet sør for Stat da det var opphold, men fare for enkelte lokale regnbyger østafjells.