søndag 11. oktober 2009

En kvinne bærer en mann som ikke finnes til bussen.

Han er usedvanlig lett, mannen min. Men herregud, jeg er da sterk i armene selv. Skal ikke stå på det. Kanskje ikke aktiv en halvtime 5 ganger i uken som visstnok skal klassifisere ”akvive mennesker" i følge ”puls” på NRK, men skitt au. Har da i alle fall vært ute en vinternatt.

I det siste har jeg funnet det mest praktisk å bære mannen min. Du skjønner, han har vært lett distre i det siste, og tar ikke alltid ting for god fisk. Man kan vel si at han har blitt en smule institusjonalisert, er det forresten i orden at han kjøper barnebilett? Gratis? Nei, nei, kjære, jeg insisterer! Sånn mellom oss, det har jo litt å si på menneskeverdet at man faktisk betaler for seg. Det er psykisk nedbrytende å ikke bli sett, herregud, det kan ødelegge mennesker. Hører du? Ødelegge svakligstilte mennesker! Kun en honnør, Ja vel, ikke bry deg kjære. Kom vi setter oss på første rad.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar